Fra oppdrettsanlegget til middagsbordet
Norges laksenæring er helt unik. Landet produserer 1 million tonn oppdrettslaks hvert år. Industrien drar nytte av kaldt og rent vann, men drives også av avansert innovasjon for å sikre bærekraft og minimere miljøpåvirkningen.
Danfoss har vært en nær samarbeidspartner med fiskeindustrien helt fra starten av, og har teknologien som trengs for å skape en bærekraftig fremtid innen fiskeoppdrett.
Etterspørselen etter fisk øker over hele verden, og det globale forbruket i 2030 forventes å være 18 % høyere enn i dag.
Fiskeoppdrett er løsningen for å imøtekomme etterspørselen etter en bærekraftig proteinkilde, siden dette bidrar til at verden kan produsere mat med høyere næringsinnhold og et lavere CO2-avtrykk.
I løpet av de siste 30 årene har akvakulturen økt med 527 %, og i tiden fremover vil antallet oppdrettsanlegg øke, både på land og i sjøen. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) forventer at akvakulturen vil øke med mer enn 30 % frem mot 2030.
Uten sidestykke
Når det gjelder fiskeoppdrett, er Norge helt i en egen klasse. Landet har drevet med fiske helt siden vikingtiden, og i 1970 startet Norge fiskeoppdrett slik vi kjenner det i dag.
Fiskeindustrien er verdt ca. 15 milliarder euro årlig, og den norske regjeringen forventer at dette vil øke til 55 milliarder euro innen 2050.
Med fiskeoppdrett kan vi sikre nok sunn mat til en raskt voksende verdensbefolkning med en stadig større apetitt på fisk. Fiskeindustrien i Norge, med sine 5,4 millioner innbyggere, produserer i dag 14 millioner måltider hver dag.
Det er behov for løsninger som kan beskytte denne enorme mengden fersk mat – samtidig som de sikrer bærekraft og minimerer miljøpåvirkningen fra det voksende antallet oppdrettsanlegg. Danfoss' løsninger er skreddersydd for dette formålet.
«Oppdrettsnæringen er på fremmarsj, og vi har et produkt som oppdrettsanleggene ikke klarer seg uten», sier Kjell Haakon Strøm, som er president for Danfoss i Nord-Europa. Han er også etterkommeren av en norsk laksepioner.
Fiskeoppdrettets vugge
Med over en million tonn i året står Norge for halvparten av verdens lakseproduksjon. Og øya Hitra er kjent som fiskeoppdrettets vugge. Her lyktes laksepionerene med det første moderne fiskeoppdrettet i 1970. I dag produserer Hitra og den lille naboøya Frøya 260 000 tonn med atlantisk laks. Det er ca. 50 tonn fisk årlig – per innbygger.
«Folk har arbeidet i 50 år for å få fiskeoppdrettet dit det er i dag. Uten laksen ville det ha sett mørkt ut for oss», sier ordføreren i Hitra, Ole Laurits Haugen.
Hver dag transporterer 150 kjølebiler fisk fra Hitra og Frøya til fastlands-Norge og resten av verden gjennom Hitra-tunnelen, en global laksekorridor gjennom fast fjell.
Millioner av denne laksen stammer fra Vikan Settefisk, som drives av Britt Åse Skarsvåg og partneren Frode Reppe. De har nettopp bygget et nytt anlegg til 14,2 millioner euro for vekstfasen til den atlantiske laksen.
De har konsesjon for å produsere 5 millioner fisk, men Britt Åse og Frode planlegger allerede et nytt og enda større anlegg for å etterkomme verdens appetitt på fisk.
Britt Åse har jobbet med laks siden hun var 14 år, og hun har vært vitne til en fantastisk teknologisk utvikling i denne viktige næringen:
«Vi skaper arbeidsplasser på en liten øy. Om det ikke var for fiskeindustrien, så ville det ikke ha vært noe her. Vi produserer mat som verden trenger. Og det dreier seg om biologi. Du må passe på døgnet rundt. Det er som å alltid ha små barn. Det er en givende jobb, og en jobb som krever store investeringer. Det er en livsstil.»
Anlegget er et resirkulerende akvakultursystem (RAS), et landbasert oppdrettssystem for fisk.
«Det krever mye overvåking. Anlegget vårt overvåkes hele tiden. Alt styres automatisk: vannparametre som PH-verdi, temperatur og oksygen. Vi har sensorer i alle bassenger, til og med doble for ekstra sikkerhet. Det er mye teknisk utstyr, pumper og frekvensomformere. Alt må ivaretas og kontrolleres hele tiden.»
Danfoss – en del av fiskeindustrien siden dag én
Folk har fisket i 40 000 år, og havbruk er avgjørende for å møte verdens etterspørsel etter fisk i fremtiden – samtidig som miljøbelastningen fra næringen minimeres. Danfoss' løsninger er laget med tanke på dette formålet.
Presidenten for Danfoss i Nord-Europa, Kjell Haakon Strøm, er etterkommeren av en laksepioner. Han har vokst opp på Hitra:
«Fisk har alltid vært en del av livet for oss som vokste opp på denne øya. Vi har fiskeblod i årene, fordi det har vært en naturlig del av omgivelsene og oss som mennesker», sier Kjell Haakon Strøm. Han forteller at Danfoss' løsninger finnes overalt i fiskeindustrien.
«Danfoss har alltid vært til stede i kjølekjeden. Hvis du vil gi folk fersk mat, må du kunne kjøle den ned. Vi har samarbeidet tett med fiskeindustrien siden dag én, og vi har det som trengs for å gjøre den enda bedre.»
«Fiskeindustrien er viktig for oss som befolkning. Vi trenger å få i oss mer protein, og fisk er en fantastisk kilde til dette. Derfor har vi samarbeidet med bransjen, Danfoss og min egen familie i mange år. Danfoss har en unik posisjon når det gjelder å støtte fiskeindustrien. Vi har løsningene som kreves for is, anlegg, kjøletransport og dagligvarebutikker – for hele forsyningskjeden. Slik kan vi bringe laks fra norske farvann til japanske sushitallerkener.»
Det var faktisk nordmennene som på 80-tallet introduserte laks i Japans 500 år gamle sushitradisjon. Britt Åse Skarsvåg er klar til å forsyne Japan og resten av verden med sine mange millioner laksesmolter.
«Det går bare én vei, nemlig oppover. Og det må det. Hvis verden skal få nok mat, må vi produsere mer. Laks er til gjengjeld den mest økonomiske arten å avle frem. Fôret du gir til laksen, får du tilbake i form av ren mat.»